www.nouw.com/isabellebroba

Ja, det er hvor dere finner meg fra nå av! :) Håper dere vil følge hverdagen vår videre derfra!

14.01.2016

Kode for å importere bloggen min til Nouw: 8415288015

2015 -> 2016

Wow, nå har jeg hatt en lang og velfortjent juleferie! Her har det skjedd så sinnsykt mye siden sist at jeg henger ikke på greip lenger. FOR en stressende desember og for en stress start på året! Jeg har ikke fått tid å nyte juleferien fordi dagene har fløyet ifra meg. Kan ikke huske hva vi har gjort på, men tiden har forsvunnet like fort uansett! Julepynten står fortsatt fremme her i hus, noe den kommer til å gjøre til vi får den nye senga vår. Vi har innsett at det ikke er optimalt med en 150 seng når man har to barn som liker å kose lenge om morgenen. Blir ikke så mye kos når foreldrene faller på gulvet! Anyways, når vi får den nye senga kan vi også sette på plass alle tingene på vårt nye soverom (som er under oppussing), og også få åpna luka til mørkeloftet å hente ned alle julepyntkassene. 

Ellers så er permisjonen min over nå, men jeg koser meg hjemme med Liam frem til høsten igjen. Han er en liten råtass av en baby som er overalt for tiden! Han har blitt 1 år siden sist også. Herlighet så tiden flyr! I slutten av denne måneden er det også 5 måneder siden Gabriel ble født, og termindatoen han og Liam delte nærmer seg med stormskritt. Litt sårt er det, og det merkes jo nærmere 29.januar vi kommer. Men, nå er det den dagen vi har igjen å "komme oss forbi", så er det ingenting mer før i august! Da kan jeg senke skuldrene litt iallefall.. Det skal bli godt :) 

Nå er pausen over og det er tilbake til pussinga! Phew, det skal bli godt å bli ferdig!





"Du er ikke gravid lengre, heldigvis!"

Før jeg fikk barn gikk jeg på p-pillene Yasmin28. Det er de første pillene jeg fikk, og jeg gikk på de i mange år uten å bli gravid. De gjorde altså jobben sin godt. Noen uker før jeg og Ole ble sammen bytta jeg til P-plaster fordi jeg er veldig glemsk, og hadde meg noen aha-opplevelser på pilla. 2 måneder ut i forholdet til meg og Ole ble jeg plutselig kjempedårlig. Feberen hagla på og jeg hadde så vondt i magen at jeg spydde i smerte. Etter noen dager fikk jeg kommet meg til legen hvor det viste seg at jeg hadde noen rester igjen etter en kjemisk graviditet. Altså hadde jeg blitt gravid, men mistet når jeg skulle ha mensen igjen, noe som er ganske vanlig fikk jeg vite. Jeg slapp heldigvis utskrapning da alt kom ut med noen piller jeg fikk. Etter dette bytta jeg tilbake til pillene. To nye måneder gikk og vi kom til desember måned. På bursdagen min skulle vi ut å feire, men mensen var igjen noen dager sein. En test ble tatt, men var negativ. Romjulen er jo en tid hvor mange er hjemme for julen, så det ble noen fester disse dagene, men jeg ble så sinnsykt dårlig! På nyåret gikk jeg til legen for å finne ut hva som var galt, og joda jeg var gravid igjen. Jeg slutta sporenstreks på p-pillene og begynte å tenke på hvordan vi skulle greie dette. Der satt jeg, nettopp fyllt 19 år og var LIVREDD. Bare noen dager etterpå startet jeg å blø. MYE. Jeg tok en HCG prøve, men måtte vente nesten en uke før jeg fikk svaret. Jeg var ganske rolig denne uka, for jeg visste jo allerede at det ikke er vanlig å blø så mye og ha så vondt. Dagene kom og dagene gikk, og tilslutt ringte min daværende fastlege til meg med resultatene. 

"HCG-nivåene dine har sunket masse, så du er ikke gravid lengre. HELDIGVIS!"

Ja, joda. Hun mente jo at det var bra at jeg hadde mistet. Jeg var jo trossalt bare 19 år og i et relativt nytt forhold. Jeg sjønner hva hun mente, og jeg ser jo at hun kansje sa det på en litt feil måte, men gud så det stakk! Jeg hatet henne en liten stund der altså.

Jeg måtte vente med å begynne på pillen igjen til syklusen var kommet igang igjen, og lille meg tenkte jo ikke på at man må bruke annen prevansjon imellomtiden, haha! Så ja, åtte måneder etter kom Theo til verden, og det er vi kjempetakknemlig for <3 



Nå har jeg fått en annen fastlege som er helt fantastisk hærlig. Hun fulgte opp under graviditeten med Liam som var preget av hyperemesis (extreme edition!!), og hun ringte meg innimellom bare for å sjekke at jeg hadde det bra og at jeg fikk i meg nok mat! Ikke et vondt ord om min gamle fastlege altså, for hun er veldig flink hun også, men jeg har intrykk av at hun ikke tar seg nok tid, og hun er liksom ikke like forståelsesfull som hun jeg har nå. Så greier jeg dessverre ikke å glemme den telefonsamtalen jeg hadde med henne den januardagen i 2012.

Pamperday

Sponset

 

 

 

Siden vi skal på julebord om ikke lenge fikk jeg meg en hastetime hos Ida idag også. Det er alltid like koselig å komme til frisøren når det er så koselige jenter på jobb! De har hatt folk innom som har fått sminket seg og testet ut den nye sminken de har fått inn fra GloMinerals, og jammen fikk jeg også testa litt. Med meg hjem ble en flytende foundation i fargen "HoneyLight", som satt perfekt! Jeg elsker at det føles ut som jeg går sminkeløs, og uten den tunge makeupen jeg vanligvis har. 


Det sjedde ikke så mye spennende med håret idag annet enn at etterveksten ble tatt og litt flere lyse striper ble lagt inn.

Jeg virkelig elsker sminken!



 

Hva da tidlig?

Jah, som noen av dere kansje har fått med dere så har jeg allerde pyntet til jul! Desemberbarn som jeg er så greide jeg ikke vente mer. Jeg var i så godt humør når vi kom hjem fra Volda på fredag at jeg måtte feire på min helt egen måte, nemlig sette opp juletreet! Haha... (Siden jeg har fått fryktelig mange kommentarer på akkurat det blir det ingen bilder av det her, men om du følger med på snap popper det ofte opp i mystoryen min!)







Seeee på den utsikten da! Jammen er vi heldige <3

I dag har begge gutta skranta på formen, men Theo var ikke så ille som mini, så vi dro på aketur bare vi to i maaaange timer. Det gjorde godt det <3 Så har vi også baka pepperkaker, og det er akkurat den familieidyllen jeg vil vise dere bilder fra nå! 



En stk megakonsa storebror. Dette var FØR han oppdaget hvor godt deigen smakte da vel og merke!


Litt hjelp må være lov..?


Haha, lille luringen som egentlig skulle sove! Har ikke tid til sånt når det er snakk om søtsaker vel!







De smakte helt snydens! Theo var ikke like fornøyd med at vi hadde stekt de da, de smakte visst bedre før de tura i ovnen. Vi hadde det iallefall kjempekoselig med julemusikk i bakgrunn og hele den lille familien vår samlet <3 Etter vi fikk hvilt oss litt dro jeg og Theo ut med sparken. Theo har aldri prøvd det før, men jammen var det gøy! Ja, det var helt til vi kom ned mot bilveien og der ikke lenger var snø på gangveien! Alt i alt en helt fantastisk dag med den lille familien min, og jeg gleder meg til enda flere fremover<3 

 

Så har dere kansje fått med dere at jeg gjorde noe veldig spennende i Volda, men som er hemmelig enn så lenge? Hoho, dere får vite så snart alt er i boks, og jeg storgleder meg til å fortelle dere! 

Ha en fin kveld videre, og husk at jeg kan følges på INSTAGRAM, FACEBOOK og SNAPCHAT(isnbell)!

 

Jeg savner deg

I dag har jeg tenkt litt ekstra mye på deg, Gabriel. I dag er dagen hvor hele denne tåkete tiden tar slutt. Nå har vi fått svarene vi ville vite, nå er det ikke mer. Du vil alltid være mitt barn, lillevenn. Mamma elsker deg helt opp til himmelen, og jeg vet du elsker meg helt ned igjen.


Vår lille himmelskatt

<3

Kontroll på sykehuset

Idag har jeg endelig fått overstått timen på sykehuset! Jeg var så SINNSYKT nervøs når jeg satt på venterommet. Jeg satt på nøyaktig samme stol for snart tre måneder siden, var inne på samme kontor som den gang, og hadde den samme legen. Han er helt fantastisk altså, jeg er heldig som har fått komme til akkurat han. De hadde fått svar på alle prøvene nå, og utifra de kan det se ut som at jeg har hatt morkakeløsning. De kunne heller ikke se noe sikkert, men det var det som var mest sannsynlig. Så vet vi iallefall det! 





Etter sykehusturen dro jeg og Liam på besøk til ei venninne som bor her i nærheten. Jeg har ikke sett henne siden dagen etter Gabriels fødsel, så det var gøy å se henne igjen. For de som har lest innleggene fra tidligere så har de sett at jeg hadde god støtte fra en venninne som fødte en liten gutt to dager før meg og var der samtidig som meg, og det er henne vi har vært hos i dag. KOS!

Nå skal vi gasse oss enda mer med lasagne til kvelds! Er vi på ferie så er vi på ferie, haha.





 

Dagen jeg grugleder meg til

Oooh, for en forlatt blogg jeg har! Sorry altså, jeg vet jeg lovet å bli bedre, men med huset fullt av sykdom er det ikke alltid like lett.

Siden sist har det sjedd litt av hvert. Vi har som sagt vært syke. Den berømte kruppen er kommet i hus atter en gang! Wehuu! Ikke særlig gøy, og iallefall ikke når man ikke får hjelp. Theo har gått på pencilinkur i noen dager og er mye bedre nå. Så har han også slutta helt med bleier! Flinkusen sto opp torsdagmorgen å bestemte seg for at i dag var dagen, og siden har han vært bleiefri. Han har hatt uhell, men det er kun når Ole er kommet hjem fra jobb. Aldri ellers. Hmm, merkelig.



 

Ellers så har jeg også mottatt min første penissnap. Jeg har jo mange av dere på snapchat og har frem til nå godtatt alle og enhver. Jeg oppdaget fort at det ikke var så lurt! Haha. Jeg åpner de fleste snapper med en forventning om at det er en baby eller noe sånt, så jeg hylte til når det dukka opp en penis på skjermen (Jeg har sett en før altså). Han ble fort sletta for å si det sånn. Sjarmerende type!

Imorgen (eller idag blir det vel.) reiser jeg og L til Volda å har en liten ferie hos lillesøs. Jeg skal på sykehuset på onsdag på "etterkontroll" eller en samtale om du vil. Jeg vet egentlig ikke så mye om hva som skal skje annet enn at vi skal legge opp en plan på hvordan ting vil foregå neste gang jeg blir gravid, og at jeg vil få svar på prøvene som ble tatt etter fødselen. Jeg regner med at de er helt som de skal, om ikke hadde han ringt meg før. Uansett så er jeg supernervøs, så send deres beste tanker til meg onsdag kl 11! Frykten for at noe skal være galt er kjempestor. Jeg har vært ganske rolig hele tiden ang denne timen, men nå kjenner jeg virkelig på nervene. Jeg sover helt enormt mye for tiden, og uansett hvor mye søvn jeg får så er jeg like trøtt hver eneste dag. Kroppen er tømt for krefter og alt er et ork. Jeg spiser nesten ikke lenger men er ikke sulten heller. mange ville kategorisert det som depresjon eller angst av noe slag, men jeg føler meg helt topp i hodet. Jeg tror jeg bare er sliten av å huske på alt. For ja, jeg glemmer helt sinnsykt mye! Jeg dobbeltbooker meg hele tiden og glemmer klokkeslett for alt mulig to sekund etter jeg sist hadde det foran meg. Tidlig demens eller?!


Kjenner jeg noen som har vært igjennom det samme?

PMU

//Reklame

Noen av dere har kansje fått med dere det siste nye hos CUT? Som jeg skrev i forrige innlegg så var Yvonne i Oslo for å kurses i noe spennende og nytt her i området. Hun har nemlig fullført grunnkurs i permanent makeup! Dette er superspennende, og om jeg tørr så skal jeg defintivt få ordna bryna mine etterhvert! 



For de som ikke helt vet hva permanent makeup går ut på, så er det rett og slett sminke som er tattovert på huden. Dette gjør jo morgenstellet ENDA enklere da du går rundt ferdigsminka 24/7! Skal man ta PMU er det også noen forhåndsregler man må ta hensyn til. 

Fargen reduseres med 40-60% i løpet av de første 4-10 dagene, derfor vil fargen også se sterk ut med det samme. Det følger med to refill i prisen, og sluttresultatet blir amazing! Tattoveringen vil etterhvert begynne å flasse. Dette er farge som støtes bort av huden, og er helt normalt. Ikke plukk på det, for det kan fjerne fargen som sitter under. Dette gjelder bryn, eyliner og lepper.

Så er det bruk av syreprodukter. Bruker du syreprodukt som vit-A og glycolsyrer, f.eks nattkrem/dagkrem eller antirynkekrem, kan dette påvirke pigmenteringen din og redusere den i løpet av kort tid. Dette er noe som oppleves ofte, og er ikke reklamasjonsgrunnlag. Dette er altså vi som kunder som må passe på å holde unna det tattoverte området.



BRYN OG EYELINER

- Smør kun med den sårkremen som blir anbefalt. Somregel er dette Bepanthen, Brulidine eller Helosan sårkem. Bruk Q-tips for å unngå bakterier.

- Unngå sollys/solarium da dette bleiker tattoveringen, og HUSK SOLBRILLER!

- Unngå svømmebasseng. Klor kan bleike tattoveringen, og bassenget har mye bakterier i seg som kan fremkalle en infeksjon.

- Unngå badstu da det svetter ut fargen. Samme med trening. Unngå dette den første uka.

- Ikke dusj første dagen. Ellers kan du dusje som vanlig.

- La tattoveringen være ifred, men vask forsiktig over med en fuktig bommulspad morgen og kveld.

- For å unngå infektsjon ved permanent eyeliner, må du IKKE bruke øyesminke de første 4 dagene.







Utover dette anbefales det å fylle på en gang i året. Dette her en fastpris på kr 2000,-

De 10 første kundene får også 50% rabatt på PMU, og plassene fylles raskt opp så vær kjappe og ring 400 61 234 nå!

BabyM - Photoshoot

I dag tok jeg med meg min høygravide veninne, som heter Mette for de som ikke vet, og dro på Refviksanden for å ta bilder. Været ble ikke så bra som vi hadde håpt på, men bildene ble da pene likevel! 























Myter og sannheter om vippextensions

Etter giveawayen jeg hadde i samarbeid med Cut Frisør hvor vinneren stakk av med et flunk nytt sett vipper, har jeg fått inn endel spørsmål og påstander om vippeextensions og skaden de gjør. Jeg har selv hatt vipper på i noen måneder nå og har bare godt å si om de, derfor tenkte jeg det hadde vært greit å få litt informasjon om hvordan de EGENTLIG funker. Jeg har tatt påstander og spørsmål dere har kommet med, og latt Ida svare på dette og komme med ytterligere informasjon.

 

Det er MYE bedre å bare bruke falske vipper hver dag, for de tar du iallefall av deg om natta så vippene får hvile.

USANT. Rive av lim fra vippene hver dag vil slite mye mer på dine egne vipper enn å sette på vippeextensions. MEN, alt med måte. Der er ingen regler uten unntak, men går man til en god vippetekniker skal ikke dette være noe problem.

Man kan bli blind.

Da er det isåfall noe som har gått veldig galt. Går man til en vippetekniker som vet hva hun/han driver med, skal ikke slike ting skje, så det er ikke noe man bør være redd for.







Vippeextensions er farlig for øyet og den sarte, sensitive huden rundt.

 Igjen: Går man til en vippetekniker som kan dette bør ikke dette være et problem. Det er mange som bruker for mye lim på vippene så man limer mange vipper fast i samme vipp, og mange som fester vippene på øyelokket. Dette kan gjøre at dine egne vipper ikke får vokse fritt og iværstefall få en allergisk reaksjon. Ja, man kan reagere på vippelimen, men det trenger ikke være salongen/vippeartisten sin feil. Noen reagerer på limen og da må vippene fjernes. Dette får man testen hos salongen før man sette på vippene om man vil.

De aller fleste får plager av vippene ved at de snur seg rundt.

Jeg kan nok ikke komme med et korrekt svar til dette. Det har nok mer med at vippene etterhvert vil løsne fra dine egne vipper og kan da legge seg i ulike retninger. Bruk da en børste for å få de på plass igjen. Etterhvert vil den falle av. Vippene skal ikke være "rotete", men det kan være avhengig av kundens vekstretning om alle vippene ikke ligger korrekt.

De knekker dine egne vipper, og det tar laaang tid før de vokser ut igjen.

Her igjen; Gå til en ordentlig vippetekniker så skal dette gå fint! Så lenge vippene blir satt på riktig, og kunden ikke drar de av, så vil det gå bra. Man mister litt vipper hele tiden, uavhengig om man har extensions eller ikke. 

 

 
Mange lurer på hvilken lengde man kan få. Dra innom CUT å snakk med Ida eller Yvonne, så vil de fortelle deg hvilke vipper som ser best ut på deg.

Alt avhenger av hvordan dine egne vipper er.

 

Har dere flere spørsmål kan dere spørre her, eller kontake CUT direkte på FACEBOOK, INSTAGRAM eller tlf 400 61 234.

PS: I disse dager er Yvonne i Oslo for å kurses i noe nytt og spennende for området her. Følg med på Instagram eller facebook fremover! Eller begge deler! 





Dotrening?

Nå er Theo blitt så stor at vi øver på å slutte med bleia. Han går på do når vi ber han om det, men er ikke så flink å si ifra når han må på do enda. Derfor tenker jeg å lage et "belønningssystem" til han. Mange har jo varianten med klistremerker, og det er også den han er vandt til fra bhg, men det er gøy å høre hva dere gjorde og om det fungerte for dere? Jeg tenker å prøve idag med klistremerker, men det er ikke sikkert det er like spennende her hjemme som i bhg.

Såå, hva gjorde dere? Var det effektivt?

Gla´bloggen back in buissness

Heisann og goddag! 

Etter en dag preget av mye søvn etter en søvnløs natt, er humøret på topp igjen og glajenta er tilbake! Hahaha.. 

Jeg må bare si at det er godt at så mange sier at det er helt lov å ha slike dager. Så er det også godt å se at andre englemammaer deler det videre så deres venner og familier skal få se at innimellom må man være litt ego å tenke kun på seg selv. Nå gjelder jo dette alle egentlig, for alle har jo godt av å kun tenke på seg selv avogtil! 

Anyways, nå skal jeg og Liam ut å trille litt før regnet kommer, og forhåpentligvis får vi tatt litt bilder i dag også. 

Hva skal dere idag?


Ha en fantastisk dag, uansett hva dere skal!

Jeg blir kvalm

Så var man våken igjen, midt på natta. Liam har magevondt og har holdt det gående i noen timer, men når han endelig sovna greier jeg ikke å lukke øynene selv. Jeg tenker så fryktelig mye for tiden, og hver minste ting får tårene til å sprenge på. Ikke ute blandt folk vel og merke, det er kun her hjemme når jeg ser de fantastiske barna mine og stopper opp og husker på Gabriel som ikke er her. Jeg er vanligvis supertakknemlig og jeg tror de fleste som kjenner meg vil kategorisere meg i den seksjonen, men så har jeg de dagene hvor alt bare er så sinnsykt urettferdig. Som nå i natt.

Hvorfor får jeg ikke oppleve å holde rundt min lille Gabriel, og trøste han slik som jeg trøster Liam? Hvorfor skal ikke han få kjenne mammas nærhet slik som storebrødrene? Hvorfor måtte akkurat vi miste vår kjære lillebror når der finnes utrolig mange mennesker der ute som aldri skulle fått lov å ha barn?! Jeg sjønner det ikke, og jeg synes det er så hinsides urettferdig! Jeg har utrolig mange spørsmål, tanker og meninger akkurat nå, og halvparten av de er bare tull, det vet jeg. Samtidig har jeg en trang for å bare rable alt ned å få det ut, for akkurat nå er hodet mitt helt på spreng. Akkurat nå er jeg veldig egoistisk og tenker kun og blott på meg selv. Jeg er så ufattelig SINT! Jeg er sint på alt og alle! Faen, jeg hater dette hormonmonsteret her! Jeg blir forbanna på meg selv fordi jeg skal være så forbanna empatisk og sympatisk hele tiden, og alltid tenke på at andre har det værre enn meg. Jeg har det faktisk ganske jævlig selv (akkurat nå). "Tenk på det, du er ung, du kan bare lage en ny baby! Tenk på de som mister barna sine helt på termin! Tenk på de som mister barna sine i ulykker! Tenk på alle de som dør i krig og sulter ihjel i Afrika!". Men tenk på lille meg da, for pokker. Jeg mista babyen min halvveis i svangerskapet, og NEI, jeg kan faktisk ikke "bare lage en ny"! Det får aldri tilbake lillebroren vår! Det er faktisk som en innvendig krig å skrive dette her. Det er kvalmt å være så egoistisk, men jammen er det deilig å få det ut! 

 


Vuggen sto klar til deg, lillebror, og den står her fortsatt

 

Jeg er fortsatt kjempeglad på alle rundt meg sine vegne altså! Dette handler kun om at JEG ikke får oppleve MITT barn. Ååårgh, det er så vanskelig å forklare ting riktig, men jeg håper jeg gjør meg forstått. Jeg er heldigvis så heldig at jeg har gode mennesker rundt meg som sjønner akkurat hva jeg mener med dette, og de lar meg sutre og klage når jeg skulle trenge det, og jeg vet jeg har en skulder eller to å gråte på om jeg skulle trenge det. Det rare med meg er at jeg absolutt ikke skal gråte foran andre, kun alene, og da blir det ofte slik som dette - tankene mine gulpes utover bloggen som en ekkel omgangsyke. For det er det det er. Jeg hater megselv i disse stundene, og jeg VET jeg kommer til å bli kvalm av å lese dette imorgen...

Vel, den tid den sorg, er det ikke det de sier? Håper alle dere andre der ute sover søtt i sengene deres akkurat nå og at jeg ikke har fått alle andre til å vri seg av avskyelighet etter å ha lest dette. G´ngiht!


Himmelens vakreste engel<3

Englemammaer og gravide veninner

Jeg har en av mine gode venninner som er gravid akkurat nå, og vi skulle gått gravide samtidig egentlig. Mange har reagert på at vi fortsatt er venner. Rart, men sant. Jeg var selv veldig spent på hvordan det skulle gå første gang jeg traff henne etter at Gabriel ble født. Spent på hvordan det skulle bli å se gravidmagen, og å høre om svangerskapet. Hun var også veldig spent, og redd for å si noe feil. Det blei egentlig ganske rart når jeg tenker meg om! Haha. Det endte med at jeg fortalte henne at jeg hadde vært nærvøs og at det gikk overraskende bra. Hun pusta lettet ut og sa at hun var kjemperedd for å si noe feil. Når jeg gikk derfra, gikk jeg med en god følelse og med full oppdatering på hennes svangerskap, noe jeg er kjempetakknemlig for at hun vil dele med meg. Jeg tror faktisk jeg gleder meg mer til babyen kommer enn hun selv gjør! Jeg vet hvilke følelser hun kommer til å sitte igjen med når bebisen kommer, og jeg vet hvor stolt hun kommer til å være etterpå, så jeg tror det er derfor jeg er enormt spent. Også gleder jeg meg veldig til babykos da!

Det mange synes er merkelig nå er at vi fortsatt er såpass mye sammen som vi er siden hun er gravid og ikke jeg. Hun ble faktisk gravid før meg, og har termin neste måned, så uansett hvordan man vrir og vender på det så var hun faktisk gravid først. Å herregud, det er ikke sånn at alle andres liv skal stoppe opp fordi jeg har mistet Gabriel? Nei, livet går videre, heldigvis. Jeg er superglad for at det går bra med henne, og at hun har hatt et ganske problemfritt svangerskap. Det gode er at hun også sier det, at hun er heldig. Skulle jeg en dag få nok av all gravidpraten så bytter jeg bare tema, det er vi begge enige om. 

Jeg kan sjønne at mange synes det er vanskelig når venninner får barn så tett og du selv har mistet ditt, men er det ikke merkelig at det på en måte er forventet at man skal syns det er sårt..? Det er fælt at vi mistet, men samtidig er jeg glad det var oss og ingen andre som står oss nært. Vi har hele TO fantastiske og friske barn her i verden og ikke minst er vi unge. Vi kan, og vi skal prøve igjen når vi føler oss klare for det. Vi har ingen problemer med å bli gravide, det vet vi jo, så jeg tror også det er med på å gjøre alt mye lettere. Jeg vet at jeg kan bli gravid igjen en dag, så jeg kommer jo forhåpentligvis til å få det sånn igjen jeg også! 


Theoen vår <3

 

Jeg er så sinnsykt glad for at jeg greier å glede meg på andres vegne enda jeg har opplevd det jeg har. Jeg leser opp og ned på forumer der andre damer forteller om hvor fælt det er når venninner og familiemedlemmer får barn og man selv har mistet rundt samme tid. Jeg venter et nytt søskenbarn anytime nå og jeg tør ikke tenke tanken på hvordan det skulle vært. Skulle jeg liksom latt være å komme på familiesammenkomster med resten av familien bare fordi JEG hadde det vondt? Heldigvis (og bank i bordet), så har jeg ikke de følelsene i det hele tatt, og takknemlig er jeg for det :) Jeg gleder meg til et nytt søskenbarn, og jeg gleder meg til at en god venninne skal få oppleve det største i verden for første gang<3

Helt tom

I dag er Liam 9 måneder. For ni måneder siden opplevde jeg det beste man kan oppleve i livet for andre gang. Jeg fikk enda en perfekt sønn og en helt fantastisk fødsel. Jeg levde i lykkerus ganske lenge etter den fødselen der altså, og jeg er fortsatt ganske så stolt! Starten av året har vært helt fantastisk. Preget av fødsler, familie, og bare kos. Så kom juli. Vi fikk vite at bestefar hadde kreft og han døde kun en uke etter, på selveste 22.juli. August var preget av begravelse og mye blødninger hos meg, og vannet gikk uka etter begravelsen. Jeg trodde virkelig at det var dårlig å slå når man ligger nede, men jammen fikk jeg et spark midt i trynet. Å fy så vondt det gjør! Så går man også å føler på alle andre sin smerte. Bare det å vite at andre i familien også hadde det ganske jævlig på grunn av dette, og at det egentlig var mitt "problem" er ganske fælt. Selvsagt påvirker noe sånt alle rundt en, men det er jo min kropp som er teit og dermed er det min egen "feil". Heldigvis tror jeg ikke de andre i familien så på det som at jeg var fæl som lempa problemer på dem, heldgvis! 

Nå skal jeg tilbake til Volda å snakke med den samme gynekologen som har hatt med oss å gjøre opp i alt dette den 18. november. Det ser jeg veldig frem til. Forhåpentligvis vil han gi meg litt mer info om hvorfor, hvordan og ikke minst var det min feil? Han har allerde sagt at det ikke var min feil utifra hva han kunne se, og sålenge vi ikke hørte noe fra han innen seks uker, var alle prøvene helt fine. På fredag har det gått seks uker, og vi har ikke hørt noe enda. Krysser det som krysses kan for at alt er bra! 

Jeg har vært så sliten, så lei og så trøtt av alt de siste månedene. Alikevel er mange overrasket over at jeg ikke har grått mer. Jeg har grått. Jeg har grått en helt elv, men kun når jeg har vært alene og slippet tak. I tillegg hadde jeg noen uker sengeliggende hvor jeg ikke sov en eneste natt. Jeg googla etter info om tidlig vannavgang, leste solskinnshistorier, og ikke fullt så gode historier, og jeg gråt. H-E-L-E natta. Jeg tror jeg er tom for tårer nå.


Dette bildet er tatt dagen før Gabriel ble født. Vi hadde vært i Volda og fått de knusende beskjedene, og jeg var helt utslitt.

Gratulerer til...



Den heldige vinneren av slike vakre vipper er trukket! De flotte damene hos CUT er informert så det er bare å ta kontakt med de og avtale time til å sette på vippene.

De finnes på FACEBOOK, INSTAGRAM og telefon 400 61 234.

Husk også på at det er lurt å etterfylle hver 3-4 uke for best mulig resultat, da holder de seg fine hele tiden! Jeg kan love deg at kommer til å være avhengig av slike når du først har fått de på ;) Til dere som ikke vant, fortvil ikke! Det kommer nok flere godbiter etterhvert. Tusen takk til alle som deltok. Neste gang jeg kjører giveaway skal det bli muligheter for påmelding via facebook også slik at de som ikke har instagram får være med :)

Nok om det, her er vinneren!



Hollywoodhair

Reklame

 

Ooooh, i kveld skal jeg ut å feire Karis bursdag på forskudd bare meg og henne. Gud så deilig det skal bli! Jeg har dessverre fått grå(!!!) hår etter graviditetene mine så derfor må jeg ta etterveksten ganske ofte.. Siden jeg skal ut i kveld tenke jeg at jeg måtte freshe meg litt igjen. Turen gikk til Ida på Cut igjen den, og hun trylla håret mitt helt fantastisk! Hun har frie tøyler til å gjøre det hun vil så jeg visste ikke helt selv hvordan det kom til å bli, men jeg er like fornøyd som vanlig! 

FØR



ETTER



Ida har lagt inn litt lysere striper og gitt meg en mer "tydelig" ombré. I tillegg har hun tatt etterveksten, kura håret og nappa litt på bryna (Ja, jeg er somregel like bustete på bryna som på håret men gidder ikke gjøre noe med det). Jeg er kjempefornøyd og gleder meg til å gå ut å vise det frem ikveld. 

Elsker at håret mitt ser ut som noen andre sitt på etterbildet! WOW!


Her er pruduktene Ida brukte i håret mitt etter fargingen. Moroccanoil varmebeskyttende spray og olje, og REF smoothing krem som glatter og kontrollerer tørt og frizzy hår.


Her vises det veldig godt at det er mer spill i håret, og man kan tydelig se at det har litt lysere nyanser.

Så nå er jeg egentlig klar til i aften, må bare kladde på sminke så er jeg fit for fight!

Så vil jeg også vise dere lillesøs sitt nye hår. Hun var på CUT igår å fiksa seg litt med flinke Yvonne og resultatet gjør at jeg også får lyst på kort hår!


Hun har hatt både blondt, svart, og blått hår, og sikkert alt i mellom der også, så håret hennes var ganske slitt nå. I tillegg satt farge dårlig når hun farget det. Nå har hun fått en kort og flott frisyre med en naturlig farge. Hun slipper nå stygg ettervekst og håret ser mye friskere og mer glansfyllt ut. Anjali har også fått lyse striper i front, noe jeg synes er det kuleste med hele looken! 


Så må jeg også minne dere på GIVEAWAYEN! Den går til søndag kl 24, og du kan delta så mange ganger du vil. Jo flere ganger du deltar, jo flere sjangser har du til å vinne! Sjekk instagram for å finne ut hva du skal gjøre, "isabellebroba".

 

Ha en fin kveld da dere! 

 

CUT frisør kan kontaktes her:

FACEBOOK

INSTAGRAM

Telefon: 400 61 234

 

Theo Sebastian 3 år!

23.september fylte vår fantastiske storebror hele tre år! Hipp hipp hurra! Dagen ble feiret noen dager før, men jammen var det stas. Vi har valgt å ikke holde barneselskap enda så denne gangen var det kun familie med. Han fikk så utrolig mye fint! Blant annet togbane deler, fotball, vennebyen saker, trillebår og bossbil, men den desidert beste gaven var nok traktoren fra oss, mimmi, moffa og oldemor. Han ELSKER den! 




 

Veien videre

Vi ser for oss et barn til i fremtiden. Vi var så innstillt på at det barnet skulle komme i januar, men sånn blir det jo ikke. Akkurat nå føles det veldig ut som om noe mangler her hos oss. INGEN kan erstatte Gabriel, men mange sier at et nytt barn vil være en slags sparkel som sparkler over hullene i hjertet og gjør det iallefall nesten helt igjen. Der kommer alltid til å være en del av Gabriel igjen her hos oss, det sørger lilleapa for. For de som ikke har fått det med seg så kjøpte vi en ny. Ikke for å erstatte den gamle, men vi trenger den apekatten hos oss, for det gjør så ufattelig godt å se barna leke med den. Det kan liksom ikke forklares heller. Uansett, NÅR vi velger å prøve igjen og når jeg evt blir gravid, kommer jeg til å sitte med hjertet i halsen i maaaange måneder. Såpass kjenner jeg meg selv. Samtidig så har jeg troen på at det skal gå bra. Prøvene tilsier at alt er helt normalt foreløbig (har ikke fått svar på de siste enda), så det var rett og slett bare veldig uflaks. Sånt sjer dessverre, og denne gangen var det vår tur. Håpet er iallefall at vi får et nytt lite mirakel en vakker dag, enda en rose i buketten vår <3 



På den andre siden så kan jeg også si at om jeg blir gravid igjen og det samme hender enda en gang, så kommer vi til å si oss fornøyd med de to vi har på jorda. Det er så psykisk belastende å oppleve noe sånt. Nå kan det ha forsterket det hele med at bestefar døde kun en knapp måned før, men at det tærer på psyken gjør det nok uansett. Man går rundt i sin egen boble og er trist, og det er ikke lett. Nå har vi heldigvis kommet oss over den kneika hvor alt er trist og fælt, så nå ser vi fremover. Vi venter også fortsatt på gravsteinen, men jeg har troen på at så snart den er på plass så blir alt ti ganger lettere. Nå er det kun den som mangler før vi kan gå videre. 

Så har jeg kansje ikke fortalt dere at vi var så heldige å få et vakkert hjertetre av den fantastiske termingruppa mi på facebook! Det kom på døra her med en bukett roser og et lite kort. Det har nå blitt plantet rett utenfor soveromsvinduet til Theo, og det blir også rett nedenfor vårt soon to be soverom. Theo og Liam skal dele rom en liten stund, så Gabriels tre vil være nært oss alle når vi sover<3 I tillegg kan man se det fra nesten alle rom i huset. Aldri før har jeg fått en så gjennomtenkt og vakker gave fra mennesker jeg aldri engang har møtt! Noen dager etter dumpa det ned enda en gave fra de i postkassa. Da hadde de lagt over et nydelig dikt på bildet jeg dele i gruppa og funnet en nydelig ramme til. Så hadde de også sendt med gavekort på hele 3000,- som vi kunne bruke til det vi ville! Er ikke de fantastiske så vet ikke jeg. Jeg har en drøss med gode venninner spredt rundt i hele landet! 


<3

Så ja, dette innlegget spora vel litt ut, men jeg vet vi har mye godt i vente. Så krysser vi fingrene for at vi har fått nok uflaks for en stund <3

30.09.2015

Åh det er så deilig å se at det er litt liv på denne bloggen igjen! Dere skal virkelig ha skryt for at dere gidder å stikke innom og legge igjen spor etter dere, det settes pris på. Jeg har fått endel tilbakemeldinger på at noen ikke har instagram og dermed ikke kan delta i konkurransen. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne funnet en løsning på dette nå, og at dere hadde fått bli med denne gangen, men det er dessverre litt forseint å endre på reglene nå tror jeg.. Men frykt ikke! Spennende saker er i vente, og jeg er sikker på at det vil dukke opp nye overraskelser etterhvert! 

September er snart forbi og foran oss venter en ny måned. En frisk start! Denne måneden har vært utrolig tung, trist og vond, men også fyllt med glede og latter. Det er i sånne stunder man virkelig setter pris på de man har! Dessverre er ikke alt helt på stell enda, men det kommer seg. Vi har det bra, barna har det bra, og vi har verdens beste familie rundt oss, heldigvis. Mange har spurt oss om hva vi tenker videre. Jeg kjenner veldig på at jeg vil være hjemme med Liam frem til høsten igjen. Jeg føler jeg har "gått glipp" av 5 måneder med han fordi alt har vært så stress. Vi må jo se an hva vi har råd til såklart, men jeg hadde virkelig satt pris på å få ha han hjemme litt til. Noen har også etterlyst mine tanker om å en dag skulle få et nytt barn, og dette vil det komme et eget innlegg om litt seinere! 

Liam har nå våknet fra første dupp så vi skal stå opp og stelle oss for å ta turen til byen å gjøre ærend. Aller helst vil jeg ta på tjukkegenser, raggsokker og tulle meg inn i et stort pledd foran peisen med en stor kopp kaffi, for her er det ordentlig høstvær! Hvordan er været i andre deler av landet? 

Nei, nå må jeg slutte å bable å komme meg ut. Vi snakkes senere! Ha en fin dag alle sammen!


Bildet er fra før jeg ble vippefin!

Lets catch up

Heihå!

Så koselig at så mange ville melde seg på giveawayen jeg har gående på instagram! Om du ikke har fått den  med deg enda kan du lese mer om den ->HER<-.

I dag har vi vært hos øyelege på sykehuset med Theo. Han ser heldigvis helt supert annet enn at han er pittelitt langsynt, men ikke noe han trenger briller for enda iallefall. Grunnen til at vi var der idag er fordi Ole Petter har egentlig -8 (sist han sjekket) på begge øynene, men har nå fått operert inn linser. Dette er jo ganske mye, og i og med at det er arvelig også ville legen at vi skulle sjekke det før og heller følge med på det. 

Så har vi også hatt foreldresamtale i bhg i formiddag, og jammen var der mye skryt å få! Gode, flotte Theoen vår <3 

I går var det en måned siden Gabriel ble født, og dagen var ganske merkelig. Rart å tenke på at bare én måned tidligere låg jeg på sykehuset for å føde vår bittelille sønn som ikke ville overleve, men som vi selv valgte å sette til verden så tidlig. Den gnager veldig i meg fortsatt. At vi tok det fryktelige valget å avslutte når han fortsatt levde er noe jeg aldri kommer til å slutte å ha dårlig samvittighet for, uansett hva andre sier. Dagene fremover nå er veldig nærvepirrende. Vi venter på steinen som skal komme når som helst nå, og den blir satt opp så fort som det går, OM det går før vinteren kommer. Det er begynt å bli fryktelig kaldt om natta så blomstrene på graven til Gabriel er frosset i hjel. Vi krysser det som krysses kan, og håper på det beste!

Vi fikk også bildene fra barnehagefotograferingen igår også, og de var så fine! Lilleapa fikk være med, noe som gjorde det ekstra spesiellt. Alle tre gutta på ett og samme bilde<3 

Noe jeg også har glemt å fortelle er at Liam er blitt modell! Han ble trukket ut av mange andre til å bli den nye easygrowbabyen, og vi har daglige photoshooter her hjemme for å sende bilder til facebook, kataloger osv. STOLT MAMMA! Nå venter vi bare på at premien skal komme i posten, en helt ny easygrow GRANDMA vognpose. Gledes! 


HALO, se på han da! Så nydelig <3

Vi feirer dere med GIVEAWAY!

Jeg har tenkt og tenk de siste ukene på hva jeg kan gøre for å takke for alle gode ord og støtte jeg har fått etter Gabriel ble født, men har ikke funnet noe som kan passe både for mødre og ikke mødre før det plutselig bød seg en mulighet til et fantastisk samarbeid med CUT frisør! De to flotte jentene der ville gjerne samarbeide med meg og lage til en fantastisk giveaway til dere. Jeg skal få æren av å dele ut et sett vippeextentions til en verdi av 1300,-! 


Her har jeg fyllt på med 3D vipper, mens de gamle vippene jeg hadde fra før var vanlige singelvipper, men som dere kan se er resultatet superfint! Mine egne vipper er veldig tynne og jeg har derfor fått på 3D vipper fordi de sitter bedre og lengre, da de er tynnere og lettere. Jeg har C-curl i lengdene 9,10 og 11 mm. Det anbefales å fylle på hver 3-4 uke for å vedlikeholde det flotte resultatet og den fantastiske looken. 

Jeg har nå hatt vippeextentions i 2 måneder i strekk og er blitt helt avhengig! Det er så deilig å slippe å stå foran speilet i 100 år å sminke seg med en liten baby kravlende rundt. Det sparer mye tid hver eneste morgen. Jeg kan tilogmed lavære å sminke meg mange dager fordi øynene gjør alt!

 

Konkurransen vil være via instagram, men om dere vil dele blogginnlegget videre er det et pluss. For å delta må du gjøre følgende:

 

1. Følg meg på instagram

2. Følg @cutfrisor på instagram

3. Tag 3 venner under bildet med konkurranseinfo under.

 

Du kan delta flere ganger ved å tagge nye venner hver gang.

Del bildet gjerne videre og merk det med #isabellebrobagiveaway.

Konkurransen avsluttes søndag 4. oktober kl 00.00, og en vinner blir annonnsert Mandagsmorgen.

LYKKE TIL!

 

 

 

Min helt

I dag er dagen jeg nesten kan si jeg er lykkelig igjen. Jeg har så mye godhet og så mange gode personer rundt meg! Jeg har tre perfekte gutter, og verdens beste kjæreste og far til mine barn. Ikveld har vi vært hos pappa, eller "moffa" som han kalles, å spist tamilsk mat. Han er så flink og god med barnebarna sine, og det varmer virkelig. Når vi kom hjem var det leggetid for gutta, og den tok jeg meg av for første gang på veldig lenge. Etter sang på stellebordet, bytting av bleier, intulling i senga og litt flaske for Liam, fant vi frem den gamle lavalampa til pappsen i hus. Den eneste grunnen til at vi har den fortsatt er fordi jeg alltid har ønsket meg en, men aldri fikk. Det har blitt tøysa mye med at den er den eneste grunnen til at vi er sammen, da den sto på utstilling i leiligheten vi bodde i før. Uansett, Theo fikk den på nattbordet sitt og vi fulgte spent med når lavaen begynte å stige oppover. Da utbryter Theo "Inni hæl e oldefal og Gabliel! Dei e på lomsip". Den gutten har en utrolig evne til å inkludere lillebroren sin i alt vi gjør i hverdagen. Aldri hadde jeg tenkt over at den lavalampa ligna på et romskip, og hadde jeg tenkt på det hadde jeg nok ikke dradd det mot den parallellen at Gabriel og Oldefar er i himmelen uansett. Da, når jeg lå i Theo sin seng og vi prata om oldefar og Gabriel som er så heldige å har lilleapa til å passe på, kjente jeg at dette kan gå bra. Vi skal greie oss sålenge vi har denne fantastiske storebroren som tar ansvar og tvinger oss tilbake til hverdagen, samtidig som han holder oss akkurat passe tilbake hos Gabriel.

Jeg går alltid runden i huset å sjekker at alt lys er av, alle dører er låst, og at barna har det bra. Når jeg gikk innom Theo ikveld gløttet han på øynene, så på meg og smilte. "Elska deg mammami", hørte jeg fra et bustetroll som såvidt stakk ut under dyna. "God natt lillevenn, mamma elska deg og", sier jeg før jeg snur på hælen og skal til å gå. Da hører jeg han mumle for seg selv, "God natt mamma. Og pappa, og Liam og Gabliel og Oldefalen min.", før han slenger et fint slengkyss opp mot taket. Da kjente jeg gleden stråle i hele kroppen min. Du vår kjære storebror, som egentlig er ganske liten, du er liksom en liten helt akkurat nå! 


Jeg elsker deg.

En dag uten tårer

I går gikk jeg en hel dag uten å gråte. Vi fikk avisen med dødsannonsen til Gabriel i og jeg ble superirritert fordi de har skrevet navnet mitt feil. Jeg var sur fordi annonnsen ikke ble perfekt. Så ser jeg alle statusene ute å går, som jeg jo ser hver eneste dag, og tenker på hvor heldig jeg er. Jeg har mistet et barn ja, men de to jeg har her er helt trygge. De er tørre og varme, og får mat med det samme de trenger det. De har klesskap fulle av klær som bare ligger der fordi vi får påfyll av nyere og finere klær hele tiden.

Jeg og Ole har ikke så mange klær, men vi har alikevel skapene fulle av klær vi ikke bruker fordi de ikke sitter like fint lengre, eller er blitt for stort eller for lite. Vi har masser av uteklær, luer og fleece som ikke blir brukt fordi vi har andre luer som sitter bedre og har finere farger. I dag øser det ned så denne dagen skal vi gå igjennom skapene våre og samle opp alle klær som ikke blir brukt. Er det forresten noen som vet hvor man leverer det rundtom i Måløy?

Theo fikk plutselig masse feber igårkveld og var kjempedårlig. Derfor rigga vi opp med film og kos i mamma og pappas seng. Sånne stunder hvor jeg kan sitte med guttene mine i armkroken å bare lukte og kysse på de er så gode. I tillegg snakker Theo veldig mye om lillebror Gabriel, så igårkveld følte vi oss fulltallige. Jeg er så takknemlig for at vi har kommet oss så langt, at vi har så mange gode mennesker rundt oss som har hjulpet oss på vår vei hit. Vi er så heldige <3 



To engler

I kveld er det en uke siden du ble født lilleskatt. For en uke siden satt jeg i en sykeseng å ventet på at fødselen, som jeg selv valgte å starte, skulle gå i gang. Jeg har aldri før hatt så dårlig samvittighet. Jeg kunne kjenne deg sparke for harde livet igjennom hele dagen, og det var så vanskelig å snu om tankene. Sparkene dine var aldri et tegn på at du var frisk og fornøyd, de var et rop om hjelp. Når vannet har gått så tidlig og det ikke kommer nytt, er det ingenting som holder selve livmoren unna babyen, og du ble knekt sammen i magen min. Jeg la merke til at magen ble mindre de siste dagene før du ble født, og jeg ble redd. Med god grunn, for du hadde ikke mer vann. Vi ble forberedt på at du kunne se innskrumpet ut siden vi ikke visste 100% sikkert hvor lenge du lå helt tørt, men ut kom du helt perfekt <3 Huden din var glatt og fin, og du lignet så på brødrene dine. Når jeg ser på bilder av deg nå blir jeg stolt. Stolt av vår perfekte lille engel. Du ser ut som en ordentlig muskelmann, og du er en liten kopi av pappa og storebror Theo. 

På tirsdag var begravelsen din, den nydeligste begravelsen jeg har deltatt i. På onsdagkveld var jeg tilbake på graven for å hente sløyfene fra blomstrene. De vil jeg så gjerne ha med i minnerammen din. Etter å hå vært på graven til oldefaren din å sett litt, gikk jeg bort til deg. Mens jeg sto der i den friske høstluften kom det to svaner flyvende over hodet mitt. En stor, og en litt mindre. Den største viste vei. Jeg vet du blir godt tatt vare på der du er nå, for du har oldefar som har tatt deg imot.

Idag er det en uke siden du ble født lilleskatt, og en måned siden vi begravde oldefaren din.

Jeg har to engler i himmelen, en stor og en liten.


(bildet er lånt fra Google.no)

Ute blant folk

I dag tidlig våknet jeg av telefonen min som ringte. Det var Liam´s helsesøster som lurte på om vi kunne fremskynde neste ukes kontroll og heller ha den i dag. Jeg svarte såklart ja uten å tenke meg om, men etterpå fikk jeg en svær klump i magen. Jeg har ikke vært utenfor husets fire vegger på en måned annet enn for å dra på sykehuset. Jeg har knapt vært ute av sengen! Heldigvis gikk det kjempegreit, men om noen hadde kommet å spurt meg om Gabriel aner jeg ikke hva jeg hadde gjort. Jeg traff på flere kjente på veien, men slapp unna med et "hei". Det er ikke fordi jeg ikke vil snakke med folk, men jeg er bare så redd for min egen reaksjon når noen spør. Jeg har ikke noe svar klart, og jeg stoler ikke på at jeg greier å holde tårene tilbake helt enda. 

Uansett så var det ganske deilig å komme seg ut litt blant andre mennesker, men jeg kjenner at jeg kansje skal ta det litt saktere. Kansje begynne med en liten gåtur i første omgang?


Så fonøyd med å ha kommet oss igjennom dagen!

Takk

Dette innlegget vil jeg gjerne bruke til å takke for all støtten dere har gitt oss, alle gode ord ikke minst alle gode tanker. Jeg delte de triste nyhetene først for familien og mine nærmeste venner. Deretter hos begge termingruppene mine på facebook. Disse er også de som har fått løpende oppdatering, og også de som har engasjert seg mest i hvordan det har gått med oss. Alikevel har vi også fått masse gode ord både på instagram og her på bloggen av mennesker jeg ikke engang kjenner! Dere vet nok ikke hvor mye det betyr for meg at andre tenner lys for vår Gabriel, og at andre tenker på oss. Det er helt overveldende <3 Jeg synes selvsagt ikke det er gøy at andre blir lei seg eller redde for at det samme skal hende dem, men at folk bryr seg betyr mer enn dere aner.



 

På torsdag når vi skulle på kontroll skulle vi også innom en venninne som fødte dagen før og som derfor var på fødeavdelingen. Det ble ikke noe av den dagen dessverre, da vi var knust og bare ville hjem. Dagen etter når vi skulle sette i gang fødselen var hun der fortsatt, så da treftes vi. Å få sitte å snakke om alt og ingenting, se hennes nydelige gutt, og den ferske storesøsteren som har blitt så stor, gjorde det hele mye lettere. Vi kunne glemme litt hvorfor vi var på sykehuset og fokusere på gode ting. Det gjorde tilogmed at jeg gledet meg litt til å se hvordan Gabriel så ut. Om han var like nydelig som brødrene sine (noe han selvfølgelig er). Hun var der også etter fødselen og vi satt en god stund å pratet før vi reiste hjem dagen etterpå. Jeg var så stolt over lille Gabriel som er så nydelig, og at hun spurte om å få se bildet gjorde meg faktisk lykkelig. Alle vil jo vise frem barna sine, men det er ikke alle som vil se et så lite barn som ikke har åpnet øynene sine engang. Det var godt å kunne dele gleden over en perfekt og nydelig gutt med noen andre som også nettopp hadde født en perfekt og nydelig gutt. Den lille stunden følte jeg at vi begge var likestillte. Hun fortjener en enormt stor takk, hun vet nok ikke selv hvor mye hun hjalp meg disse to dagene. 

Så er det jo den fantastiske termingruppa, eller begge to. Nå har jeg meldt meg ut av januar2016 siden Gabriel allerede er født, men jeg er så heldig å få følge de videre via instagram og facebook privat. Spesiellt en av de har betydd veldig mye og gitt meg god støtte i denne tiden, og hun vet nok selv hvem hun er. Januar2015 er en gjeng damer jeg kjenner ganske godt etterhvert, og føler vi er en sammensveisa gjeng. Tross avstandene mellom oss er vi virkelig knytta sammen synes jeg. De har virkelig vist meg verdens beste støtte, og jeg har kunnet skrevet hva som helst uten at de har klaga over negativ stemning i gruppa. Noen av de har også stukket seg ut og virkelig gjort dagen min bedre når den har vært på det verste. En av de har tilogmed ta seg bry med å få levert blomster og et nydelig kort på døra hos oss, og underskrevet med "en av dine venner i januar2015". Jeg vet ikke nøyaktig hvem som har sendt den, men takk. Og dere som jeg snakker om over her, dere vet nok hvem dere er <3 



Mine gode venninner, da spesiellt min bestevenninne, har virkelig gjort alt i sin makt for å støtte oss. Det at hun setter livet sitt på pause og kommer hit for å støtte både dag og natt betyr alt, tusen takk <3 Så har vi en annen god venninne som også er Liams fadder. Hun har vært hos oss i flere dager når jeg låg sengeliggende. Hun tok seg av Liam, OG Theo når han ikke var i bhg. Hun bakte boller til frokost, bare fordi jeg fikk lyst på, og hun lagde nydelige vaffler med Theo. Tusen takk. Til resten av mine venninner, dere er ikke glemt! Bare at dere spør hvordan det går, sender oss et hjerte og tenker på oss betyr så mye <3 Tusen takk <3 

Familien vår som er her i tykt og tynt. Hva skulle vi gjort uten? Min mamma som virkelig har gjort alt for å hjelpe oss med barnepass, hagen, og generelt bare være her og være mamman min, enda hun har sitt eget å tenke på. Hun har hatt begge gutta aleine her og ventet på oppdatering fra oss om at hennes tredje barnebarn er født, død. Hun holder seg skjerpet, samtidig som hun sørger med oss. Hun fortjener en av de største takkene av de alle <3 



Ole Petter fortjener også en av de største takkene, bare for at han er han. Han har også mistet et barn, og at han kan vise så mye kjærlighet til et barn som han aldri har møtt på samme måte som Theo og Liam er fantastisk <3 Virkelig den beste mannen i verden, og ikke minst den beste pappaen<3 





De som skal ha den største takken er våre små hjerteknusere på jord. Theo og Liam. At det kan finnes så mye trøst og støtte i to små gutter ante jeg ikke. Theo, som er så full av gode, fantastiske tanker om sin lillebror Gabriel. Han som virkelig er vår store vakre gutt, og storebror til to. At han prater om Gabriel som om han skulle vært rett her, som også gjør at en liten del av Gabriel på en måte er hos oss. Liam, som fortsatt er så liten og god. En ordentlig gledesspreder <3 Ingen av de aner selv hvor mye de betyr her i verden, ikke bare for oss men også for resten av familien. De er så enormt gode å ha, og vi er så utrolig heldige som får holde rundt dem hver eneste dag. De tvinger oss også til å gå tilbake til hverdagen igjen samtidig som vi kan prate om lillebror, noe som er enormt godt <3 



Dette ble utrolig langt og sikkert veldig kronglete, men jeg håper dere klarer å lese og ta til dere alle som en. Vi er heldige som har så mange gode mennesker rundt oss <3 

Å begrave sitt eget barn

I dag har begravelsen for Gabriel funnet sted. Vi hadde ingen seremoni, men vi hadde en nydelig stund nede ved graven hans. Ole Petter bar kista ned og jeg gikk med min tre år gamle sønn vedsiden av meg, og min snart 8 mnd gamle baby sovende i armene mine på vei ned for å begrave min tredje sønn. En av gutta våre. 

Vi er jammen heldige som har en så flott familie. De har aldri truffet Gabriel, kun sett bilder. Den eneste som egentlig har kjent Gabriel er jeg. Det er kun jeg som har kjent han sparke og kjempe, så det er kun jeg som har kjent til han i livet. Alikevel kom alle å delte sorgen med oss. Ole Petter sa noen ord om Gabriel ved graven, om hvordan han kjempet, og at han kjempet helt til siste slutt. Da tror jeg ikke det var et eneste tørt øye på noen av oss. 



Dette er den tristeste, men også den nydeligste begravelsen jeg noen gang har vært i. Så enkel men så fin <3 





Theo har sagt hele veien at babyen i magen måtte ha en apa bamse som de har har når den ble født, men vi har ikke stresset med å kjøpe en siden det var så lenge igjen. På vei hjem fra sykehuset dagen etter Gabriel ble født stoppet vi å kjøpte en liten apa. Den har gutta sovet med på tur, den har blitt lekt med, kost med, spist på og gulpa på. Den skulle Gabriel få med seg til himmelen så apa kunne passe på, såklart med litt kjærlighet fra storebrødrene. Det var utrolig vanskelig å skulle ta med apa idag. Å vite at han er  med Gabriel er så godt å tenke på, men at han ikke skal være hos oss lengre er fælt. Apa ble liksom Gabriel´s bit i familien i hverdagen.



 

 Gabriel ble lagt i sitt hvilested den første høstdagen i 2015. Den nydligste dagen på lenge.

Les mer i arkivet » Januar 2016 » Desember 2015 » November 2015
Isabelle Brobakke

Isabelle Brobakke

23, Vågsøy

Hei og velkommen til www.isabellebroba.blogg.no! Jeg er ei 23 år gammel trebarnsmor som bor på bygda i Nordfjord med barnefar Ole Petter. Vi fikk Theo Sebastian 23.sept 2012 etter kun et år som kjærester, og tett på fulgte hus, bil og flere barn. Liam Alexander kom til verden 5.jan 2015 og kun 3 mnd etter var jeg smellt på tjukka igjen! I uke 17 gikk vannet og vi kjempet for vår tredje sønn i tre uker før vi måtte gi opp. Gabriel ble født 28.august 2015, og tok sin første og siste pust på samme tid. På denne bloggen skriver jeg om ting som opptar meg og mine, saker som engasjerer meg, og mine egne innerste tanker. Kontakt: isabelle.rajeswaran@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits